Hopp til innhold

SANKS gjenåpner Snåsa-kontoret

Samisk nasjonalt kompetansesenter og psykisk helsevern åpner kontoret i Snåsa igjen, siden etterspørselen fra samiske brukere har økt.

Inger Marit Eira-Åhren.

Inger Marit Eira-Åhren er ansatt i SANKS avdeling Snåsa.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Inger Marit-Eira Åhren er ansatt i 70 % i SANKS i Snåsa. Dette er et prosjekt som skal foregå i 1 år, men de satser på å få et permanent tilbud i Åarjel-saepmie. SANKS åpnet første gangen i 2009- 2011.
Det ble nedlagt etter den første perioden. En av grunnene til nedleggelsen var at det var svært få som benyttet seg av kompetansen. Men de har besluttet å gjenåpne dette tilbudet på grunn av økt etterspørsel fra samiske brukere i dette området.

Gleder seg til å begynne i SANKS

Inger Marit Eira-Åhren sier at hun gleder seg å begynne i SANKS.

– Det føles veldig bra, det har vært etterlyst søkere til stillingen. Det var fjerde utlysning og SANKS hadde ikke fått tak i søkere. Så jeg er veldig fornøyd med å være på plass og jeg gleder meg å begynne å jobbe.

Nedlagt på grunn av få brukere

Åhren sier at kontoret i Snåsa ble nedlagt på grunn av manglende brukere, men også fordi de ikke flere prosjektpenger. Men at nå har de fått bevilgning fra Helse Nord, og dermed så kunne de åpne kontoret igjen.

– Det er flere grunner til at det ble nedlagt, en av grunnene var at det var lite brukere. Men det var også det de ikke hadde flere prosjektpenger til å drive kontoret. Nå har de fått en ekstra bevilgning fra Helse Nord, med en klar bestilling på at områdekontorene skal opp som prosjekter igjen.

SANKS - Karasjok

SANKS i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I tillegg så er det sånn at etter at prosjektet ble kjørt, så fikk man flere pasienter og brukere fra dette området. Og det oppsvinget har blitt dekket av Karasjok og Lakselv. Det er jo veldig bra at folk bruker et tilbud som er nasjonalt og som er tenkt for alle samer i Norge, sier hun.

Ønsker at SANKS er synlig i Snåsa og Røyrvik

Hun sier at hun ønsker å sørge at SANKS er synlig i Nord-Trøndelag, og i de tospråklige kommunene Snåsa og Røyrvik.

– Åarjel-saepmie er jo ganske stort, det er et enormt område geografisk sett og befolkningen bor veldig spredt. Målet mitt har vært som jeg har uttalt, å sørge for at SANKS er synlig på de arenaene som har med spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag å gjøre. I tillegg så ønsker vi å ha ekstra fokus på de tospråklige kommunene Snåsa og Røyrvik, og namdalskommunene i sin helhet.

– Jeg ønsker at de innbyggerne som er i de kommunene skal se at SANKS og jeg er tilstede. De skal også kunne bruke den kompetansen som SANKS har, som er et vidt spekter av forskjellige mennesker som har ulike kompetanse- og utdanningsbakgrunn. De skal kunne brukes til pasientbehandling, men også til å bygge opp kompetansen til de kommunale ansatte i forhold til samisk språk og kultur, sier Åhren.

Jobber ikke alene med å gi tilbud til den sør-samiske befolkningen

Åhren sier at det ikke er bare hun som skal arbeide med å gi tilbud til den sør-samiske befolkningen. Kontorene i Karasjok og Lakselv vil hjelpe henne.

– Nå er det heldigvis ikke bare jeg som skal gi det tilbudet. Det er SANKS som organisasjon som skal gi tilbud til den sør-samiske befolkningen. Det betyr at det er SANKS Karasjok og Lakselv som hjelper meg å betjene dette området. Når folk tar kontakt med SANKS, så blir de ikke sendt til meg. De blir sendt til SANKS hvor det vurderes innad om hvor tilbudet gis og hvem er det som vedkommende skal forholde seg til.

– Så det er ikke sikkert at det blir meg folk møter i den forstand. Min oppgave blir å opprette kontakt med kommuner, med helseforetakene og å synliggjøre at SANKS er der for den samiske befolkningen, sier hun.

Glad at de endelig har ansatt en på kontoret i Snåsa

Leder for SANKS Gunn Heatta, sier at hun er glad for at de nå endelig fått en ansatt på kontoret i Snåsa.

Gunn Heatta

Leder i SANKS Gunn Heatta, er glad for at Inger Marit Eira-Åhren er på plass.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Vi har ønsket hele tiden at vi skal kunne gi et tilbud i de sør-samiske områdene, det er jo vårt ansvar. Vi er da nødt til å få noen på plass på stedet, og som også kjenner til områdets kultur og språk. Jeg har en veldig god følelse angående dette. Vi har hatt et kjempefint samarbeid med Snåsa kommune, og jeg er veldig glad for at vi nå har ansatt en person der. Og jeg er særdeles glad for at vi har fått Inger Marit Eira-Åhren på plass, sier hun.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole